Forord
En tråd må krysse en annen før noe holder
Väva er svensk for å veve. Det er hele jobben i ett ord: kryss trådene til de holder, og gjør så stoffet til noe et barn kan sove i i årevis.
Vi begynte ved leggetid. Det er timen som aldri fotograferes og aldri får gode klær, og den eneste timen et barn har på seg det samme hver kveld i årevis. Ingenting annet i garderoben bæres lenge nok, eller nært nok, til å bli husket.
Så vi lager én ting, og vi lager den for å beholdes. En nattskjorte i dobbel gas, to tynne vever bundet sammen så stoffet er varmt uten vekt og mykere hver gang det vaskes, vevd for oss i Portugal. Laget godt nok til å gis videre.
Vi holder til i Sverige. Kolleksjonen er liten og kommer til å forbli liten.
Gjennomgående temaer
Det meste av det vi tror på får plass i én nattskjorte. Den skal være der hver kveld, så den husker det et fotografi bare kan vise. Den skal gi rom til å snu seg, sparke seg fri og begynne natten på nytt. Den skal være én av få ting heller enn én av mange, laget langsomt og beholdt lenger enn noen planla. Den skal være laget godt nok til å overleve barnet den ble laget for. Og når den gis videre, skal den være den korteste veien mellom to generasjoner.
Slik snakker vi
Vi skriver slik vi ble lest for: langsomt, med fortellingen i midten. Det finnes et svensk ord, vemod, for å savne noe mens man fortsatt har det. Det meste av det vi lager kommer derfra. Resten er følelsen av å være hjemme, og trygg, i klærne man sover i.
Skrevet for
Dette er skrevet for to personer. Den ene snur merkelappen før forsiden, og velger for et barn slik en velger for seg selv: fiberen først, så håndverket, så hvordan det kommer til å se ut etter femti vasker. Den andre er en venn, en tante, en besteforelder, på jakt etter en gave som fortsatt er i huset lenge etter at papiret er borte.
Butikken er ikke åpen ennå. Legg igjen en adresse, så skriver vi én gang, når første kapittel er ferdig.