Prolog · ikke utgitt
Klar til å bære historier videre
Du hadde en. En nattskjorte fra da du var liten, som hendene fortsatt husker. Vi lager akkurat den: nattøy for barn, laget for å vokse i, båret tusen netter og mykere for hver vask.
Hver kveld tar et barn på seg det samme lille stoffstykket.
Mange år senere kjenner en hånd det fortsatt igjen.
Den første natten er nattskjorten for stor.
Ermene er brettet opp to ganger og falden når gulvet, og barnet sover i den før lyset er slukket.
Den er for stor hele den vinteren. Neste vinter passer den. Vinteren etter er den kort i armene, og ingen bryr seg.
En kveld går den ikke på, og ingen merker hvilken kveld det var.
Den brettes sammen og legges i en eske, og esken havner øverst på et skap.
Der står den lenge. Barnet vokser opp, flytter hjemmefra, flytter igjen. Ingen bestemmer seg for å beholde esken. Ingen bestemmer seg helt for å kaste den heller. Huset beholder den.
Mange år senere kommer esken ned.
Barnet som bar den er voksent, og det er et barn i huset igjen, og det nærmer seg leggetid. Hender som ikke har rørt dette stoffet siden de var små finner knappene uten å se.
Nesten ingenting overlever en barndom. Noen få ting gjør det. Noe som er blitt så mykt at hånden kjenner det igjen før hodet gjør det.
Ingen setter seg ned for å lage et arvestykke. Man lager plagget godt nok til at det fortsatt er der når det trengs.
Innhold
- Prolog
- On a word Vemod
- Stoffet
- Produsenten
Det første kapittelet skrives fortsatt. Vi skynder oss ikke.
Hold kontakten
Ett brev, når første kapittel er ferdig. Ingenting før det.
© 2026 VÄVA Stockholm